Det finnes et hav av tobakksplanter som dyrkes snart over hele kloden. Ofte hører vi om forelskelsen i en bestemt tobakkstype eller land. Det som er viktig å ha i bakhodet er at utenom Kuba som kun bruker sin egen tobakk kan en sigar rulles hvor som helst i verden sålenge en har tilgang til råvarene og produksjonsfasiliteter. Det blir litt feil å si at en bare liker Dominikanske sigarer. Dette begrunnes med at samme tobakk kan brukes i en sigar produsert i Honduras. Selv om tobakksplanten er lik, vil den variere kraftig pga. jordsmonn, håntering, fermentering, klassifisering og lagring. Strengt tatt kan du sette opp en fabrikk i Tromsø som er identisk til f.eks Padron og rulle nøyaktig samme sigarene. Forutsetningen er at du har tilgang på eksakt samme råvare, fasiliteter (litt modifisert til kaldere strøk) og menneskene
med kunnskapen til å produsere Padron.
For å hoppe litt tilbake til en bestemt tobakkstype. Corojo var Kubas flotteste tobakk i tiden 1930 – 1990 tallet. Corojo ble lagt død i 1997 grunnet svak motstand mot sykdommer som f.eks. blåmugg. Dette raserte ofte avlingene og bonden sto igjen med mye tobakk som måtte skrotes. Hybriden Habano 2000 kom først etterfulgt av Criollo 98 og Corojo 99. Dette er planter som er mere robuste mot sykdommer, og tok over for den opprinnelige Corojo. Diego Rodriguez utviklet Corojo i 1930 i Vuelta Abajo som er en tobakksregion på Kuba. Corojo ble utviklet fra Criollo og navnets opprinnelse kommer fra Santa Ines del Corojo eller bedre kjent som el Corojoplantasjen som ligger like ved byen San Luis y Martinez i Pinar del Rio.
Corojo ble ikke til ved en tilfeldighet, men herr Rodriguez jobbet på farmen siden tidlig 1920 hvor han ønsket å utvikle en wrapper med unike kvaliteter til bruk i de Kubanske sigarene. Modningsprosessen Rodriguez brukte var den samme som for Conneticut Shade, nemlig i skyggen. Han brukte et slags «telt/tak/duk» som filtrerte bort den sterke sola som kan være ubønnhørlig sterk på Kuba. Resultatet ble en plante som leverte 8-9 par med blader med fine vener og en nydelig mørke brun, farge med litt rødskjær. Smakskarkteristikken var søt, krydder og pepper servert silkemykt. Denne wrapperen ble så god at alle sigarer produsert på Kuba brukte Corojo fra 1930 til inn på 1990 tallet.
Diego Rodriguez sitt barnebarn Adelaida Perez Fuente sa en gang at «når min familie forlot Kuba i 1960, tok vi med oss minnene fra El Corojo, alt annet tok de fra oss».
Principle Cigars Accomplice Corojo bruker hybriden Corojo 99 og er produsert i januar 2013. Tobakken brukt i sigaren er fra 4-6 år gammel før den ble rullet. Denne gav oss
inspirasjon til en vandring i Corjojoens historie.
